hits

tyralovise

Tusen takk til alle som delte mitt forrige innlegg!

  • Publisert: 09.01.2018, 01:18
  • Kategori: Om meg
  • Innlegget jeg la ut forrige dagen fikk en del delinger og det var mange som leste det. Jeg er setter stor pris på alle delinger! 

    Jeg kjenner mange mennesker, som igjen kjenner mange mennesker, og jeg er veldig sikker på at de som har vår kjære Kaos nå vet at han er savnet av oss og at han bor her. Verden er ikke så stor, og jeg tror at gjennom internett kan man nå de aller fleste. Vi har dessverre ikke sett noe mer til han, og jeg synes det er helt forferdelig at noen mennesker kan ta til seg en katt som det er lett å se at har et hjem, og at de vil holde han hjemme hos seg enda, nå som de antageligvis vet at han har en familie som savner han veldig. Kanskje de hadde klart å forstå det hvis de hadde snudd situasjonen og tenkt at det var et av deres dyr som forsvant, og de visste at noen hadde dyret deres hjemme hos seg? 

    Han er observert, så vi vet at han fremdeles lever, og håpet er derfor ikke helt ute.

     

  • Publisert: 09.01.2018, 01:18
  • Kategori: Om meg
  • 2 kommentarer
  • Kjære deg som mater katten vår!

  • Publisert: 03.01.2018, 12:32
  • Kategori: Om meg
  • For snart to år siden forsvant katten vår sporløst og var borte lenge. Jeg hang opp lapper og la ut et innlegg på facebook med bilde, beskrivelse og telefonnummer, slik at noen kunne ta kontakt hvis en snill sjel skulle finne han. Etter en stund fikk vi beskjed om at han var observert på Vestvang, og en kveld fikk en kollega av meg katten inn, men dessverre var det ikke vår katt.. Senere observerte vi selv katten vår i nærheten av her vi bor, og vi prøvde å få tak i han, men uheldigvis uten å lykkes. 

    I sommer/ høst, mens jeg fremdeles var i Spania, var det en snill sjel som ringte mamma og fortalte at hun hadde han på verandaen sin, og at hun skulle prøve å holde han der med litt mat hvis mamma kom og hentet han. Mamma og Tiril (min eldste søster) dro bort etter veibeskrivelse og fikk han med seg hjem. Alle hjemme var veldig glade for å se han. Jeg har yngre søstre som synes det var veldig koselig å ha han hjemme igjen, og jeg ble selv veldig glad for å se han da jeg kom hjem til Norge. 

    Etter at han kom hjem har han for det meste vært holdt seg hjemme og rundt her, men til tider har han vært flere dager borte av gangen, og siden han ikke går til matskålen når han kommer hjem etter 3-5 dager borte mistenker vi at noen tar han inn til seg og mater han. Han var frisk, overraskende fin i pelsen og hadde lite/ ingen sår da vi endelig fikk han hjem etter 1,5 år borte, og nå, når han er borte i flere dager av gangen har han heller ingen typiske tegn til at han har oppholdt seg ute hele tiden. Han er glad i folk, og hvis han hadde holdt seg ute så lenge ville han nok vært mer "sky" og kanskje holdt seg litt mer tilbake. Han har også lagt på seg, så det er tydelig at han har tilgang på mat der han oppholdt/ oppholder seg.

    Nå har han vært borte siden rundt julaften, og vi vil gjerne ha han hjem. Han gir uttrykk for at han trives her, og vi savner han veldig. 

    Så kjære deg som mater katten vår: 

    Vi har barn i hus som er veldig glade i katten sin og savner han veldig. Det føles veldig tomt når han blir borte i flere dager. Hvis dere slutter å ta han inn og gi han mat så vil han etterhvert slutte å bli borte herfra og heller holde seg her. Vi blir selvfølgelig bekymret når han forsvinner og ikke kommer tilbake på lang tid. 

    Jeg håper så mange som mulig vil dele dette innlegget så vi kan nå de som mater katten vår, og forhåpentligvis få ha han i fred. Setter utrolig pris på alle delinger ♥

  • Publisert: 03.01.2018, 12:32
  • Kategori: Om meg
  • 0 kommentarer
  • Takk for i år!

  • Publisert: 31.12.2017, 20:11
  • Kategori: Om meg
  • 2017 går mot slutten, og for meg har dette vært et utrolig spennende og lærerikt år. Jeg har opplevd mye, både på godt og vondt, og jeg føler dette har vært et av mine mest opplevelsesrike år. Selv om det kanskje ikke har vært mitt mest heldige år, så har det inneholdt både glede og sorg, latter og tårer, og det har vært veldig variert. Jeg har fått reise litt, og jeg har opplevd utrolig mye nytt. Det blir spennende å se hva 2018 har å by på i forhold til året som har gått!

    Her er noen tilbakeblikk:

    I mai reiste jeg en liten tur til Ålesund for å se igjen gamle kjente og pynte litt hos mormor. Besteforeldrene mine bodde der i mange år, og jeg var mye der da jeg var liten, så der ligger det mange gamle minner og følelser. Jeg reiste alene for å besøke besteforeldrene i de fleste ferier da jeg var yngre, og første gang jeg ble sendt alene med bussen oppover var jeg bare 6-7 år gammel. Det var veldig godt å være tilbake der en tur igjen i år, og jeg storkoste meg. Det er utrolig fint der, og det var utrolig hyggelig å møte igjen kjente og kjære.

    I juni dro vi på jentetur til London. Det var mamma, Tiril, Unn, Lotte og jeg. Vi var borte en langhelg, men fikk likevel sett mye. Jeg hadde aldri vært i London før og synes det var en utrolig fin tur. 

     

    I august flyttet jeg til Spania! Det var en lærerik tur, med både oppturer og nedturer. Det sies at all erfaring er god erfaring, og selv om det ikke gikk helt som jeg hadde håpet hadde jeg en fin opplevelse, alt i alt. Jeg så, lærte og opplevde utrolig mye og ble kjent med mange flotte nye mennesker som jeg aldri hadde blitt kjent med hvis jeg ikke hadde dratt. 

    I november reiste jeg tilbake til Norge, og jeg ble godt tatt imot av både familie, venner og kollegaer. Jeg smatt rett tilbake i arbeid bare 2-3 dager etter at jeg landet, og har jobbet fullt siden. Det er på mange måter godt å være tilbake, men jeg kjenner også at jeg savner Spania litt, og kunne tenkt meg å reise tilbake på et senere tidspunkt hvis muligheten byr seg. Det blir spennende å se hvordan det neste året blir, og om det topper året som har gått. 

    Tusen takk for året som har gått. Jeg ønsker dere et fantastisk nytt år! 

  • Publisert: 31.12.2017, 20:11
  • Kategori: Om meg
  • 2 kommentarer
  • Tilbake i grønt!

  • Publisert: 23.11.2017, 16:27
  • Kategori: Om meg
  • Først vil jeg si at det var litt blanda følelser å komme hjem igjen til Norge. Jeg kom hjem på fredag for 1,5 uke siden, og da var det veldig merkelig hele greia. Det var veldig blanda følelser, både å ta av fra Malaga, og å lande på Gardermoen. Jeg kan ikke helt beskrive det, men de første dagene føltes det som jeg hadde vært borte en evighet, men etter et par dager hjemme føles det på en måte som at jeg aldri var borte, og tiden borte er veldig "vak". Alt er bare veldig merkelig, men alt i alt var det veldig godt å komme hjem igjen å få landet litt. Det har vært mye inntrykk hele veien, både på godt og vondt.

    Første helgen hjemme ble brukt i garasjen til onkel. Jeg har jo en bil som ikke er EU-godkjent og som det er litt å gjøre på, så jeg har skrudd litt på den. Jeg skrudde litt før jeg reiste også, og hadde egentlig en avtale med pappa om at han skulle fikse den ferdig, EU-godkjenne den og selge den for meg, siden jeg ikke visste hvor lenge jeg ble borte og ikke hadde penger til å ha den stående i Norge mens jeg var i Spania. Det ble dessverre ikke sånn, så det ble en del å gjøre for meg da jeg kom hjem. Problemet før jeg reiste var egentlig ikke at jeg ikke kunne fikse bilen selv, men at tiden ikke strakk helt til med tanke på at det ble ganske bråbestemt at jeg skulle reise bort.

    Nå er bremser og brekk smurt, bærebruene foran er skiftet, og det er ikke så mye igjen å gjøre på den før den er klar for etterkontroll. Så får jeg krysse fingrene for at den blir godkjent så jeg snart har min egen bil igjen. Jeg har nå vært veldig heldig å få låne bilen til bestefar, slik at jeg kommer meg til og fra jobb og dit jeg skal, men det skal bli veldig deilig å kunne kjøre min egen bil igjen snart. Det er noe med det å kjøre sin egen bil.

    Jeg kunne egentlig begynne å jobbe allerede dagen etter at jeg kom hjem, og er veldig takknemlig for å få tilbudet allerede da, men jeg ville gjerne lande litt før jeg begynte å jobbe igjen, og jeg hadde jo en del ting å ordne før jeg kunne starte en "vanlig" hverdag . Jeg kom hjem ganske sent på fredagen, og det er jo faktisk en del inntrykk og mange kjente og kjære som gjerne ville se meg igjen. Jeg begynte å jobbe igjen mandagen etter at jeg kom hjem. Jeg jobbet mandag til fredag forrige uke, og denne uka er det også full jobbing. Jeg føler jeg har kommet godt tilbake i gamle rutiner.

    Siden jeg jobber på Kiwi har jeg sett en del kjente og kjære gjennom jobben, og jeg har fått mange kommentarer og tilbakemeldinger på at jeg er tilbake. Flere av de faste kundene som har vært innom og som ikke visste at jeg har vært i Spania har tydeligvis også merket at jeg har vært borte, og alle har sagt at det er hyggelig å se meg tilbake igjen. Det er jo selvfølgelig ekstra koselig å være tilbake når man vet man har vært savnet. 

    Jeg har fått en del vakter frem til jul, og det trengte jeg absolutt. Jeg blir jo gal av å gå hjemme, og som dere vet var det jo min økonomiske situasjon som gjorde at jeg måtte komme hjem til Norge igjen. Jeg vil gjerne jobbe så mye som mulig slik at jeg får stablet meg litt på bena og får spart opp litt penger til eventuelt å reise tilbake. Jeg gir ikke opp! Jeg har jo selvfølgelig også et ønske om å få en utdanning, og skal søke skole til høsten også, slik som jeg gjorde i år, men dersom jeg ikke kommer inn vil jeg nok gjerne prøve å dra tilbake. Jeg har snakket om dette i mange år, og synes det er veldig trist at det gikk som det gikk, men jeg får se hva som skjer. Er det noe jeg absolutt har lært er det at livet ikke kan planlegges, og jeg må ta ting litt som de kommer.

  • Publisert: 23.11.2017, 16:27
  • Kategori: Om meg
  • 0 kommentarer
  • Det skal ikke så mye til for å glede andre

  • Publisert: 10.11.2017, 17:20
  • Kategori: Blogg
  • I dag setter jeg kursen hjem, og jeg har veldig blandede følelser angående det. Jeg har sovet omtrent 4 timer i natt, så det her blir en veldig lang dag. Det er mye tanker og følelser og jeg føler ikke at jeg klarer å sette det helt sammen og på plass. Det tar nok noen dager i Norge før jeg klarer å slappe av og senke skuldrene.

    Jeg trives på mange måter veldig godt i Spania, men selvfølgelig blir det godt å komme hjem. Det blir godt å se igjen alle hjemme, og jeg gleder meg veldig til å kunne få en «normal» hverdag igjen, slik som hverdagen min pleier å være. Jeg er vandt til å ha omtrent tusen ting å gjøre på en gang, og tro det eller ei, men jeg savner det litt. Det er jo det som er meg. Jeg har som kjent blitt sittende en del hjemme her og det synes jeg blir veldig kjedelig. Jeg blir gal.

    Jeg sovnet ikke før rundt 4 i natt, og da jeg våknet kl 8 i dag tidlig var jeg lys våken. Det er litt rart å skulle hjem til Norge igjen, men som sagt blir det veldig deilig. Jeg ser jo at jeg ikke har i nærheten av like mange bekymringer der hjemme som her i Spania, så det blir nok noen kilo av skuldrene når flyet lander på norsk jord.

    Da jeg skulle tømme det som var igjen i kjøleskapet tenkte jeg at jeg ikke ville kaste maten, siden det er mange som ikke har tilgang på det. Så før jeg tømte det gikk jeg en runde for å se om det var noen jeg kunne gi det til. Jeg hadde en dame i tankene som har jeg har sett sitte med en koffert på samme plass nesten hver gang jeg har gått forbi, uansett når på døgnet. Jeg fant henne ikke, men jeg gikk forbi en ung dame som så ut til å være narkoman. Hun hadde tydelige trekk i ansiktet og gips på armen, som om hun skyldte gjeld. Jeg gikk forbi henne, og beklaget at jeg ikke hadde noe å gi henne, da lommeboka mi lå igjen hjemme.

    Så gikk jeg tilbake til leiligheten og tømte kjøleskapet. Da jeg kom tilbake gikk jeg bort til henne og spurte om hun snakket engelsk, da det absolutt ikke er noen selvfølge her i Spania. Hun sa ja, og jeg forklarte henne at jeg flytter til Norge i dag og at hun kunne få maten jeg hadde igjen hvis det var av interesse. Det var også noe alkohol der som Wilhelm og jeg kjøpte inn men aldri drakk opp. Først så hun litt overrasket ut, og det så ikke ut som hun hadde forventet det. Så ble hun veldig glad, takket og ønsket meg en god tur.

    Hun ville nok sikkert heller hatt penger hvis hun kunne velge, men maten hun fikk kostet nok mer penger enn jeg ville gitt henne, i tillegg til at hun trenger næring. Jeg synes det er vondt å se mennesker som har ødelagt livet sitt på den måten, men det er dessverre ikke så mye man får gjort med det hvis de ikke selv ønsker å bli rusfrie. Det var utrolig godt å se at hun ble så glad. Det er egentlig ikke så mye som skal til for å glede andre, og man føler seg veldig bra selv etterpå også.

    Så nå har jeg gjort en god gjerning, fått pakket siste rest og kommet meg til flyplassen. Jeg var ute i god tid, og var vel her 5-6 timer før flyet går, haha. Det er fremdeles et par timer til takeoff, men det var ikke så mye mer å gjøre rundt der jeg bodde, så jeg tenkte det var like greit å komme seg til flyplassen i god tid, så kunne jeg ta en kaffe og slappe av litt.

    Det sies at kjært barn har mange navn. Får nytt navn hver gang jeg drikker kaffe på Starbucks, haha. Gjør meg klar til takeoff. Sees snart!

  • Publisert: 10.11.2017, 17:20
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer