hits

tyralovise

10 r siden

  • Publisert: 11.06.2018, 19:50
  • Kategori: Blogg
  • P lrdag var det 10 r siden det kunne gtt fryktelig galt. 

    (Advarer mot et sterkt bilde)

    09.06.2008 ble jeg funnet liggende i veien, ca 200 meter unna huset, bevisstls og full av blod. Jeg ble flyet med luftambulanse til Ahus. 

    Jeg hadde vrt p sykkeltur med skolen, og da jeg kom hjem spiste jeg litt fr jeg skulle sykle til en tidligere venninne som bodde rett borti veien. Jeg tok dessverre en god omvei, siden jeg ble truffet av en bil og ble flydd med helikopter til Ahus istedenfor. Da mamma fant meg liggende i veien trodde hun jeg var dd. Da pappa kom til ulykkesstedet, noen minutter senere, lp mamma frem og tilbake og ropte "Hun er dd! Hun er dd!". Jeg l bevisstls med pne yne og s rett i himmelen. Da jeg vknet husker jeg at jeg s mamma og pappa i ynene, og det frste og eneste jeg sa var "Drmmer jeg?"

    Noe av det frste ambulansepersonellet sa da de kom var at sykkelhjelmen jeg hadde p meg hadde reddet mye. Det kunne gtt s utrolig mye verre.

    Jeg ble frst flyttet inn i ambulansebil, men de visste ikke hvor omfattende skadene var, s de valgte frakte meg med helikopter istedenfor. P et tidspunkt s jeg at lillessteren min kom. Da hun s meg i ansiktet begynte hun grte. Pappa, som ble med meg p sykehuset, ba henne om hente kameraet hjemme, slik at hun kunne tenke p noe annet. Han tok bilder gjennom det hele, bde i luftambulansen og p sykehuset etterp, slik at jeg fikk se det senere.

    Jeg ble lagt p akuttavdelingen, og broren og kusina mi kom og beskte meg. De hadde lpt gjennom hele sykehuset for finne meg. De dro noen spker og fikk meg i bedre humr. 

    Jeg hadde vrt gjennom en rntgenmaskin, og da alle rntgenbildene hadde blitt sett igjennom ble jeg lagt p eget rom. Jeg fikk ikke g, s jeg husker pappa "rkjrte" meg rundt i rullestol, for gjre alt litt mindre serist. Jeg hadde hvertfall 3 kanyler med intravenst, som jeg husker. Det var frst da legene sa de skulle gi meg stikkpiller med smertestillende at jeg husker pappa ble helt seris. De kunne tross alt sette hva de ville i rene mine, som de allerede hadde full tilgang p. S han spurte dem om jeg ikke hadde hatt nok vondt den dagen. Det endte med at jeg slapp de stikkpillene, heldigvis. 

    Jeg var ogs hos tannlegen en tur samme kveld. Hun hadde visst drlig tid. Det var tross alt sent og hun ville hjem. Ikke visste hun helt hva hun drev med heller. Jeg hadde en tann som hadde vokst ut lenger bak mot ganen, og den mente hun at hun skulle dra fremover, fordi hun trodde den var sltt bakover i sammensttet med bilen. Jeg kjente at noe var galt, og heldigvis ble hun stoppet fr hun fikk gjort s mye med den. Hun slte ogs syre p haken min da hun skulle feste en slags stltrd p tennene mine for at de ikke skulle dette ut. Alle fortennene mine var lse, s for at de skulle sitte mtte de festes med noe. Hun brukte syre for feste limet, og slte to steder p haken min, men nektet for dette i ettertid. Men vi hadde jo bildebevis, og da hun s bildene la hun seg langflat. 

    Da vi skulle tilbake til sykehuset etter tannlegebesket fikk vi problemer med taxi. Vi hadde ftt rekvisisjon fra sykehuset, men det var tydeligvis vanskeligere enn vi trodde f brukt den. Det stod 3 taxier p rad utenfor tannlegen, men ingen av dem kunne kjre meg tilbake til sykehuset, fordi de tok ikke rekvisisjon. De s meg tydelig, og pappa ba meg om sette meg inn i hvertfall en av bilene. De hadde jo klipt av klrne mine da de skulle ta rntgen, s jeg hadde p meg en sykehusfrakk, joggebukse og slippers, og var hoven i ansiktet. Midt p natten. Likevel fikk vi beskjed om at de ikke kunne kjre. S fikk vi stoppet en taxi som skulle kjre forbi. Heldigvis, etter mye styr, s kunne han kjre oss tilbake til sykehuset. 

    Dagen etter fikk jeg dra hjem til familien igjen, siden det heldigvis ikke var mer skader enn noen utsltte tenner og en forsltt kropp. 

    Jeg husker ikke at det smalt, og mye av dagen er borte for meg. Jeg husker deler av det, p en mte sm glimt, og jeg har blitt fortalt mye i ettertid. Vi ba egentlig om fartsdumper og speil i krysset hvor dette skjedde. Det er svrt uoversiktlig, og folk kommer i god fart, siden det heller ikke er skiltet om farlig utkjrsel. N har det gtt 10 r, og det har enda ikke kommet noe av hva vi ba om. Jeg m selv kjre ut der hver eneste dag, og sstrene mine m g til bussen den veien. Det er utrolig skummelt, og det er mange nesten-ulykker der. Det kunne gtt utrolig mye verre, og jeg har vrt utrolig heldig. 

  • Publisert: 11.06.2018, 19:50
  • Kategori: Blogg
  • 2 kommentarer
  • Det mer spennende jobbe natt enn man tror

  • Publisert: 08.06.2018, 17:37
  • Kategori: Blogg
  • Jeg har ftt opplring i ny jobb, og n jobber jeg natt. I utgangspunktet kjrer vi budbil, s man skulle ikke tro at det var s veldig spennende, men natt til i gr var det full action.

    Vi (jeg og broren min, siden det er han som holder opplring med meg) kjrte p motorveien, og midt i veien stod et rdyr p litt i underkant av et r. Det var viltgjerder p begge sider av veien, s det var vanskelig for det komme seg tilbake til skogen. Vi ringte politiet, og de skulle varsle viltnemda. Vi valgte likevel snu for se til at det ikke ble pkjrt fr viltnemda kom.

    Da vi kjrte tilbake fant vi det, og prvde holde litt avstand for ikke skremme det. Vi kjrte sakte og var p med varselblink. Men plutselig spratt det over p andre siden av veien. Vi kjrte derfor til nrmeste avkjring for snu, og p veien tilbake fant vi det ikke. Det var sporlst borte. Vi bestemte oss for kjre tilbake en gang til, og at hvis vi da ikke fant det skulle vi dra hjemover. Vi var jo egentlig ferdig p jobb. 

    P vei opp igjen fant vi det ikke, og for sette kursen hjem igjen mtte vi jo snu og kjre tilbake. Da s vi rdyret st i veikanten p andre siden av veien, og en ambulanse stod med bllys p samme side som rdyret. De hadde gjort og tenkt akkurat det samme som oss. De hadde ogs varslet politiet og ville st der for se til at det ikke ble pkjrt. 

    Tony satte p seg refleksvest og gikk over p samme side som ambulansen, mens jeg kjrte for snu bilen. Jeg fikk beskjed om stoppe bilen litt unna, siden de hadde ftt rdyret opp i et hjrne og ikke ville at noe skulle skremme det unna. De gikk i ambulansen og hentet 3 tepper. Mannen fra ambulansen sa de skulle fange det, og plutselig kastet han seg over det. Rdyret hadde jo penbart vrt redd, og det hadde stanget bulk i gjerdet og flere ganger lpt og hoppet inn i det, siden det tydelig bldde fra mulen. Vi ble sittende over det til viltnemda kom. 

    Fra vi varslet politiet og til viltnemda kom tok det mellom 1 time og 1,5 time. Viltnemda sa de hadde blitt varslet 0420 da de kom 0435. Politiet har penbart ikke varslet viltnemda s raskt som de burde. Hvis ikke vi og ambulansen hadde stoppet s hadde sannsynligvis rdyret blitt kjrt ned fr viltnemda kom, siden det var tydelig stresset og fartsgrensa p stedet er 100 km/t. 

    Da viltnemda kom ut av bilen sa de at det skulle skytes p stedet. Han som kom ut med hagle ville ikke vurdere situasjonen og se p dyret engang. Vi spurte om han ville vurdere det, men det ville han ikke, til tross for at han ikke s rdyret engang, som l under tepper. Han fyrte av et skudd gjennom teppene. S fjernet han teppet over hodet, sparket rdyret i hodet og ga det et skudd til. Jeg synes han kunne funnet en mer human mte sjekke om det levde etter frste skuddet enn sparke til det. Ellers synes jeg det ble gjort en god jobb av bde oss, ambulansepersonell og viltnemda som kom raskt til stedet. Politiet kunne absolutt vrt raskere med kontakte viltnemda som de sa de skulle. 

  • Publisert: 08.06.2018, 17:37
  • Kategori: Blogg
  • 5 kommentarer
  • Lenge siden sist

  • Publisert: 23.04.2018, 14:01
  • Kategori: Blogg
  • Det har vrt mye for meg de siste 1-2 mnedene, s det skrive her har ikke en gang falt meg inn. Etter sammensttet i slutten av februar har jeg hatt en del problemer med nakken, og jeg har ogs gtt p 2 forskjellige antibiotika-kurer og vrt til sjekker (dette er ikke pga sammensttet). Vi driver ogs og ordner opp i den saken som ble lagd i forbindelse med ulykken. 

    Jeg stilte ikke i fitness. Noen mente jeg burde gjort det mtp hvor mye tid, penger og energi som er lagt i det opplegget der, men jeg valgte sette helsen frst og heller bruke tiden fornuftig og bli frisk. Jeg har bare en kropp og helse, og siden jeg tenker ha den resten av livet s var det viktig for meg bli frisk og ikke presse kroppen for hardt slik at jeg ble drligere enn jeg allerede var. Det er ogs mange andre faktorer som har spilt inn, som toppet det litt i tillegg til at jeg har vrt drlig, men det er ikke alt som passer seg nevne her. Det kommer alltid en ny konkurranse og en ny mulighet. Jeg er fremdeles ung og har god tid til prve p nytt.

    N prver jeg sakte men sikkert trene meg litt opp igjen. Jeg har ikke trent spesielt mye de siste to mnedene, og det har vrt litt pga medisiner, men ogs litt fordi jeg ikke har turt pga nakken. Jeg fikk nok en nakkesleng og et skikkelig "stkk" da det som skjedde skjedde. Nakken ble vond sent p kvelden samme dag som sammensttet, og var vond noen dager fr den ble bra igjen. Da smertene var borte etter litt under en uke begynte jeg trene litt pent igjen, men midt i kt nr 3 fikk jeg s vondt at jeg nesten ikke kunne snu p hodet. Etter det har jeg vrt redd for f vondt igjen, og har derfor ikke trent s mye. Jeg begynte med g litt turer, men har etterhvert begynt litt med styrketrening igjen. N prver jeg sakte men sikkert komme tilbake til formen jeg var i. S fr vi krysse fingrene for at det gr bra fremover. 

     

     

  • Publisert: 23.04.2018, 14:01
  • Kategori: Blogg
  • 7 kommentarer
  • Jeg vurderer trekke meg

  • Publisert: 05.03.2018, 16:05
  • Kategori: Blogg
  • For nesten 2 uker siden ble jeg syk, og kunne ikke trene. Jeg hadde feber og var ikke i form, s for bli fortest mulig frisk valgte jeg holde meg hjemme under dyna. Jeg tror kanskje det var kroppen min som prvde si at jeg m roe litt ned. Det har vrt mye med diett, jobbing og trening, og jeg tror kroppen trengte en slags "pause". S ble formen bedre i slutten av uka, og jeg tenkte begynne trene igjen p mandag forrige uke. 

    Men p mandag morgen, p vei til jobb, s skjedde det store. Jeg krasjet jeg bilen min, og begge bilene som var involvert ble hentet med bergingsbil, s det var en ganske kraftig smell. Vi mtte til legen for sjekk, men heldigvis var det ingen personskader. I dagene etterp har begge oss involverte hatt vondt i nakken, men vi regner med at det gr over. Smertene er nok fordi vi har ftt hver vr nakkesleng, og vi har nok vrt bde stresset og nervse i dagene etterp. P grunn av nerver og smerte jeg ble ndt til la vre trene hele forrige uke ogs.

    Jeg har ikke villet legge ut om dette tidligere fordi jeg har ikke vrt i form til for mye sprsml. Det har gtt mye rundt i hodet, og jeg har hatt mer enn nok med alt annet som har skjedd. 

    Det er frst i dag jeg fler p kroppen at det er greit begynne trene litt pent igjen, men jeg har ikke trent de 2 siste ukene, og det er bare 3 uker til konkurranse. Av de 3 gjenstende ukene er det kun de to neste jeg skal trene. Det er ikke mye tid, og jeg tror det blir vanskelig n mlet p s kort tid. Jeg har lagt mye tid, penger og energi i dette, s jeg synes det er utrolig synd, men det er ingen vits stille hvis jeg fler meg dum p scena, og selvflgelig setter jeg helsa frst. Jeg har bare en kropp og helse, og jeg tenker ha den resten av livet. Det kommer faktisk et liv etter konkurransen ogs. 

    Jeg fr ta de nrmeste ukene som de kommer, ogs fr jeg se hvordan det utvikler seg. Det er mye som foregr i hodet n, og nr hodet ikke er p topp har heller ikke kroppen det bra. Jeg har ikke bestemt meg heeeelt for trekke meg, men coachen og jeg er enige i ta ukene som de kommer se hvordan det gr. Jeg snakket med henne i dag, s hun er klar over situasjonen og frustrasjonen rundt det hele. Jeg er veldig sikker p at jeg ikke kommer til stille n i vr, men kanskje jeg prver igjen til hsten dersom jeg ikke stiller n.

  • Publisert: 05.03.2018, 16:05
  • Kategori: Blogg
  • 2 kommentarer
  • Det er synd det mtte g s langt

  • Publisert: 22.02.2018, 08:34
  • Kategori: Blogg
  • Tidlig i januar postet jeg et innlegg om vr kjre Kaos, som noen penbart synes var s fin at de bare mtte sre familien hans med mate han og ta han inn til seg. Det innlegget ble sett utrolig mange ganger, og jeg er sikker p at de som hadde han ble ndd p en eller annen mte. Om ikke de selv er spesielt aktive p sosiale medier s er jeg uansett sikker p at de kjenner noen som har kjent igjen Kaos hjemme hos dem fra bildene som ble lagt ut, og at de har ftt hre det p en eller annen mte. Det er ganske kynisk stjele noens dyr, uansett hva slags dyr det er.  Vi satt uten svar p hvor han var veldig lenge. Frste gang han forsvant skrev vi lapper og annonserte at vi savnet han, men dessverre uten respons. Til slutt trodde vi hpet var ute og vi regnet med at han var dd som flge av en pkjrsel eller en slosskamp. Plutselig dukket han opp igjen, bde tjukk, og fin i pelsen, etter langt over et r ute. Vi er derfor sikre p at han har vrt inne et sted og at noen har tatt han til seg. 

    For to dager siden kom han hjem igjen, og det endte dessverre med det for han. Vi synes det var utrolig flt ikke vite hvor han var, og n visste han ikke lenger hvor han hrte til. Vi visste ikke hvor lenge han ble hjemme av gangen, hvor lenge han ble borte neste gang eller hvor han oppholdt seg. Vi prvde ALT for at han skulle holde seg hjemme. Vi kastrerte han, og det ble en operasjon fordi dyrlegen bare fant n stein. Vi har gitt han hormonspryter, da det var usikkert om den andre steinen fremdeles var der eller om han var fdt med kun en. Vi har gitt han god mat, masse kos og han hadde en familie som elsket han. 

    Det er utrolig flt ha en katt som man ikke vet hvordan har det nr han plutselig stikker av og blir borte over lengre tid. Vi ble sittende med flere sprsml uten svar. Kanskje han ble syk og ikke fikk behandling? Kanskje han kom i slosskamp og fikk skader som ikke ble behandlet? Derfor tok vi, etter prat med dyrlege, avgjrelsen med avlive han. Hele familien var i grt da avgjrelsen ble tatt. Det var utrolig trist, helt grusomt faktisk, men det var dessverre det beste for han, og han har det bedre n. N vet vi hvor han er, og vi vet at han ikke har det vondt. 

    S igjen, til deg som matet han og tok han fra oss: Det burde vrt undvendig la det g s langt at vi til slutt mtte avlive han. Dette er det ingen som har tjent p. Vi burde f hatt han i fred fra begynnelsen. Det var tydelig at han ikke var hjemls da han forsvant herfra, men etterhvert ble han dessverre det.

    Og til deg som synes det er en god id sette ut mat til "villkattene".. Det er ikke s mange villkatter i Norge, men nr det blir satt ut mat i lver og p trapper s blir det etterhvert det. Da kommer ikke huskattene lenger hjem for spise, for de vet at de fr mat ute. S fr de kattunger ute og s har vi det gende. 

    Sov godt, verdens beste Kaos. Du er allerede savnet. Vi elsker deg♥

  • Publisert: 22.02.2018, 08:34
  • Kategori: Blogg
  • 4 kommentarer